Nye statsborgerlover gir fransk innvandringsstopp

0
64

Nylig har det franske parlamentet vedtatt at innbyggerne som blir født på Mayotte ikke lenger skal få automatisk statsborgerskap.

Øystaten er en såkalt “oversjøisk departement”, eller man kan si en rest av landets kolonifortid. Folk som blir født på Mayotte har inntil nå hatt automatisk hatt status som franske borgere. Statsborgerskapet gjør at man kan stemme ved franske valg, og reise visumfritt til Frankrike.

Fransk Guyana er et annet eksempel på slike “provinser” som anses som en del av den franske stat. Geografisk sett ligger det i Sør-Amerika, men her gjelder fransk lov og EU-lov. EUs Erasmusprogram for utveksling har blant annet hovedstaden Cayenne som sete.

Fransk utpost

Når det gjelder Mayotte handler problematikken om Komorene, naboøystaten lenger vest. En ustabil økonomisk og politisk situasjon har ført til en stor utvandringsbølge til Mayotte. Ved å bo nok tid i Mayotte kan man søke om fransk statsborgerskap, og dermed ha tilgang til Frankrike, og Schengen-sonen.

Historisk sett var Mayotte og Komorene sammen en del av det franske koloniveldet frem til 1973, da Komorene valgte å stemme for selvstendighet, mens førstnevnte valgte å forbli i Frankrike.

Likevel har Mayotte slitt økonomisk siden dengang. I de siste årene har også økonomiske og sosiale problemer blitt mer fremtrenden, og Mayotte regnes som en av Frankrikes fattigere provinser. Innvandringsstrømmen fra Komorene har også gjort situasjonen ekstra vanskelig.

Inspirert av Le Pen

Innenriksministeren Gerard Darmanin, som regnes som en av Macrons “harde menn” i regjeringen, fremmet lovforslaget. Han står lenger til høyre i Macron på flere felt, spesielt innvandring.

Han kaller lovvedtaket for “radikal”, men riktig for å gjøre stoppe en stadig økende innvandringsstrøm fra øykolonien, selv om mange ser på lovvedtaket som komtroversiell.

Enkelte lokalpolitikere hilser lovvedtaket velkommen, og det samme gjør Le Pen og Ressemblement National på ytre høyre. Fransk venstreside og organsiasjoner som SOS Racisme tar til sterk motmæle, og kaller beslutningen “som et brudd på likhetprinsippet, for å tekkes ytre høyre, og som strider med grunnloven”.

Fransk innenrikspolitikk bestemmer

I en slik setting er det ytre høyre og Le Pen som fører an tonen. For Macron går mot slutten i av sin andre presidentperiode før neste presidentvalg, som senest kan gjennomføres i 2027.

En partifelle som Darmanin kan vise seg å være en verdig arvtaker. Valget i 2027 kan mest sannsynligvis gå mellom han, venstreradikale Jean-Luc Mélenchon og ytre høyres Marine Le Pen. Her kan altså ironisk nok Darmanin hindre en eventuell ytre høyre-triumf ved å anvende Le Pens retorikk og politiske midler.

For dette handler først og fremst om innenrikspolitikk. Franske velgere går stadig lenger til høyre på innvandringsspørsmålet. Jihadistisk vold har gitt en kontrareaksjon. Krigen i Gaza, og voldelige demonstrasjoner i kjølvannet av denne i franske storbyer, har ført til restriksjoner av forsamlingsfriheten som ville vært utenkelige her hjemme. I en slik setting er holder fransk innvandringslov på å bli en av Europas mest restriktive – faktisk med stor oppslutning fra store velgergrupper.

Spørsmålet her er signaler tyder på at dette kan utvide seg til andre oversjøiske departementer, eller tidligere fransk kolonier. For dette er også i sammenheng med et Frankrike som går i mer innadvendt politisk retning. Landet har også begynt å trekke seg mer ut av sine “innflytelsessoner” i sine tidligere afrikanske kolonier, spesielt militært.

Vil dette kunne bety at sengelasere og folk fra Elfenbenskysten og Mali også vil få det vanskeligere med å få statsborgerskap ved fødsel? Om Le Pen skulle vinne i 2027 kan dette være en mulighet.

(Kilder: France 24, Le Monde, Associated Press)