Diabetes og Ramadan: Skal man faste hvis man har diabetes?

Skrevet av Hilde Marie Johannesen Bager

Gry Lillejordet er diabetessykepleier i Diabetesforbundet. Hun sier at de som har en kronisk sykdom ikke må faste. Når det kommer til diabetes, er det ingen fasit. Sykdommen er forskjellig fra person til person, så derfor er det individuelle råd som gjelder.

Snakk med legen din

Lillejordet forteller at mange som har diabetes ønsker å faste, selv om de har en kronisk sykdom. Da må de snakke med legen sin før fasten starter.

– Legen må informere godt om hva som er viktig å tenke på under fasten, i tillegg er det viktig at legen informerer om når fasten bør brytes, sier hun.

Hvor farlig er det å faste med diabetes?

– Farlig er et sterkt ord, men det er forskjellig fra person til person hvordan det oppleves å faste med diabetes. Det kommer mye an på hvordan du behandler din diabetes. For eksempel om du har kostholdsregulert diabetes vil det kunne være enklere enn om du setter insulin, hvor du sikkert må endre på insulindosene. Uansett krever det god planlegging og god sjekk hos legen hvis du skal faste med diabetes. Hvis legen sier at det går greit å faste, er det viktig å være klar over at terskelen for å avbryte fasten bør være lav.

Er det mange med diabetes som faster?

– Ramadan er viktig for mange, så det er mange personer med diabetes som faster. Men det er viktig å huske på at ved kronisk sykdom som diabetes må du ikke faste, og hvis legen fraråder å faste, bør man ikke gjøre det.

Hafiz Muhammad Jameel er imam ved Søndre Nordstrand Muslimske Senter i Oslo. Han forteller at reglene for faste står i Koranen, i Sure 2, vers 185. Her står det at man ikke skal faste hvis man er syk eller er på reise. Da kan man ta igjen fasten i en annen måned. 

Friske mennesker bør faste

Imam Jameel sier at det er best å faste hvis du er frisk, men det er noen muslimer som ikke faster. Det kan være grunner til det. Noen mennesker er for eksempel gamle eller har en alvorlig sykdom. Da kan de ikke faste.   

– De er muslimer selv om de ikke faster, sier imamen. 

Hva gjør man hvis man ikke kan faste? 

– Da kan man betale 100 kroner hver dag i ramadan. Det blir 3000 kroner for tretti dager, som er hele ramadan. Det heter fidja eller kafara. På norsk kaller vi det almisse. 

Faste er en sak mellom deg og Gud

Hvem skal man betale almissen til?  

– Til noen som trenger det, som mangler mat, ikke har bolig eller er syke. Noen ganger trenger andre mennesker hjelp, da kan man gi almisse til dem. Man kan for eksempel gi til mennesker som trenger hjelp der hvor det er krig…

Hva skal man svare hvis andre spør hvorfor du ikke faster? 

– Om du faster eller ikke, er en privatsak. Faste er for alle mennesker, men du faster for Allah. Det er en sak mellom deg og Allah, og ikke mellom deg og andre mennesker.