Fire av fem innvandrere har tillit til norsk helsevesen

Ahmed Madar ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Det medisinske fakultetet ved Universitet i Oslo, er én av ti forskere bak studien.

– Vi fant at det er stor forskjell mellom grad av tillit til norsk helsevesen i ulike innvandrergrupper, sier forskeren.

Forskerne søkte etter 500 deltakere blant innvandrerpopulasjonen for å delta i studien. Totalt 529 innvandrere svarte: 174 polske, 137 arabiske, 113 spansktalende, 72 tamilske og 33 somaliske.

– Vi hadde ønsket at flere tamiler og somaliere svarte på den digitale undersøkelsen, men vi fikk nok svar til å se en tendens, forklarer Madar.

Stoler ikke på at de får god helsehjelp

Hvilken innvandrergruppe svarer at de har mest tillit til norsk helsevesen?

– De tamilske svarer at de har størst tillit. Hele 97% svarer at de stoler på norsk helsevesen og er trygge på at de får god behandling ved alvorlig sykdom.

Hvem svarer at de har minst tillit?

– Personer med polsk bakgrunn. Kun 61% svarer at de har tillit til det norske helsevesenet, og at de er trygge på at de får god hjelp ved alvorlig sykdom.

Var det andre interessante funn?

– Vi fant ut at de spansktalende i undersøkelsen har noe lav tillit til norsk helsevesen generelt. Samtidig virker de å være trygge på at de får god behandling ved alvorlig sykdom. De arabisktalende svarer motsatt. De har høy tillit til helsevesenet i Norge, men de stoler mindre på at de får god helsehjelp hvis de blir alvorlig syke.

Grad av tilknytning til Norge

Det var få personer med somalisk bakgrunn som svarte på undersøkelsen. Kan dere allikevel si noe om somalieres forhold til norsk helsevesen?

–Generelt virker personer med somalisk bakgrunn å ha god tillit til det norske helsevesenet. De har også tillit til at de får god behandling ved kroniske og alvorlige sykdommer. Dette er også en gruppe som har bodd lenge i Norge.

Kan forskjellene i tillit til det norske helsevesenet skyldes botid?

– Det vet vi ikke, men noen innvandrergrupper har lang botid i Norge. Kanskje handler det også om tilknytning til Norge. Mange fra Polen er arbeidsinnvandrere som muligens ikke planlegger å bo her. Vår undersøkelse ble gjort under pandemien og ble publisert i 2022. FHIs folkeundersøkelse i Oslo har nyere tall. Figur 35 i Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 viser at kvinner og menn fra Polen har lav tillit til andre. Det samme gjelder arabere fra Syria og Irak. Somaliere er blant de som har høyest tillit til andre. Kanskje er det slik at de som har høy tillit til andre også har høy tillit til helsevesenet?

Viktig å undersøke innvandreres forhold til det norske helsevesenet for å forebygge og behandle sykdommer som diabetes

Ble overrasket

Totalt 79% av innvandrerne i undersøkelsen svarte at de har god tillit til det norske helsevesenet. Flertallet leser også helseinformasjon gitt av norske myndigheter, stikk i strid med hva forskerne trodde.

– Vi trodde at helseinformasjon som norske myndigheter gir, ikke blir lest eller mottatt av innvandrere. Men undersøkelsen vår tyder på at innvandrere mottar helseinformasjon når den gis i ulike kanaler, sier Madar. I alle fall gjorde de det under pandemien. Han mener at det er viktig å undersøke innvandreres forhold til det norske helsevesenet for å sikre god innvandrerhelse. Ikke minst med tanke på forebygging og behandling av kroniske sykdommer som diabetes.

Viktig at flere svarer

Forskeren håper at flere vil delta på liknende undersøkelser. I Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024, som Utrop har omtalt tidligere, var det kun litt under 29% av de som fikk undersøkelsen tilsendt som svarte.

–Det er viktig at innvandrere hjelper til med forskning på innvandrerhelse ved å svare på folkehelseundersøkelser. Når mange nok svarer, kan vi få økt kunnskap om innvandreres helseutfordringer i Norge og deretter utvikle forebyggende helseprogrammer, sier Ahmed Madar.