Det viser nye tall som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har lagt fram.
Tallene bygger blant annet på en rapport fra Fafo.
De fleste ungdommer blir aldri siktet for et lovbrudd. Samlet sett har andelen unge som blir siktet, gått ned de siste 20 årene.
Stor nedgang over 20 år
Blant gutter med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU gikk andelen med minst én siktelse ned fra 33 prosent til 24 prosent.
Blant gutter med bakgrunn fra Norden, EU, Nord-Amerika og Oseania gikk andelen ned fra 26 prosent til 16 prosent.
For gutter i resten av befolkningen gikk andelen ned fra 24 prosent til 15 prosent.
– De fleste ungdommer blir aldri siktet for kriminalitet.
Også siktelser for vold har gått ned når man ser på hele 20-årsperioden.
Men utviklingen har endret seg de siste årene.
Siden rundt 2015–2016 har det vært en økning i voldssiktelser blant de yngste ungdommene.
Skoleresultater henger sterkt sammen med kriminalitet
Rapporten viser også en tydelig sammenheng mellom skoleresultater og kriminalitet.
Ungdom med de svakeste karakterene på ungdomsskolen hadde 21 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å begå kriminalitet enn ungdom med de beste karakterene.
Foreldrenes inntekt hadde mindre sammenheng med siktelser. Foreldrenes utdanning hadde større betydning.
Unge med innvandrerbakgrunn er også ofre
IMDi peker på at ungdom med innvandrerbakgrunn ikke bare finnes oftere blant dem som blir siktet.
De er også oftere utsatt for vold og trusler.
Blant unge innvandrere svarte 12,8 prosent at de hadde vært utsatt for vold eller trusler de siste månedene. For unge i hele befolkningen var tallet 6,9 prosent.
Tallene viser derfor et sammensatt bilde.
Ungdomskriminaliteten har gått ned over lang tid. Samtidig gir økningen i vold blant de yngste grunn til bekymring.
