Hepatitt B og C er sykdommer som kan skade leveren.
Virusene kan blant annet smitte gjennom blod. De kan også smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel. Hepatitt B kan også smitte gjennom sex.
De fleste i Norge har liten risiko for å bli smittet.
Men noen grupper har større risiko enn andre.
Regjeringen vil derfor gjøre det lettere å nå personer som bør få informasjon, test eller behandling.
Vil finne flere som er smittet
Et viktig mål er at flere skal få vite om de har hepatitt.
Noen kan ha sykdommen lenge uten å merke det.
Hvis sykdommen ikke blir behandlet, kan leveren bli skadet over tid.
I alvorlige tilfeller kan det føre til skrumplever, leversvikt eller leverkreft.
Målet er at flere som har hepatitt B eller C, skal bli funnet og få riktig oppfølging og behandling.
Personer fra noen land kan ha høyere risiko
Strategien sier at personer som kommer fra land der hepatitt B eller C er mer vanlig, er en av gruppene helsevesenet bør være særlig oppmerksom på.
Dette betyr ikke at innvandrere generelt har hepatitt.
Risikoen er forskjellig fra land til land og fra person til person.
Helsemyndighetene ønsker at personer som kan ha vært utsatt for smitte, lettere skal få informasjon og tilbud om testing.
Hepatitt C kan behandles
Det finnes i dag god behandling mot hepatitt C.
Siden 2018 har effektiv behandling vært tilgjengelig for alle som trenger den i Norge.
For hepatitt B finnes det også behandling som kan holde viruset under kontroll og redusere risikoen for alvorlig sykdom.
Ingen nye penger til strategien
Strategien inneholder ikke en helt ny pakke med tiltak.
Mange av tiltakene finnes allerede.
Regjeringen ønsker blant annet mer testing, bedre oppfølging etter at sykdommen er funnet og mer vaksinering av grupper som har høyere risiko.
Arbeidet skal gjøres innenfor dagens budsjetter. Det kommer altså ikke egne nye penger med strategien.
Regjeringen mener Norge har gode muligheter til å nå målet om at hepatitt B og C ikke lenger skal være et stort folkehelseproblem innen 2030.
Strategien skal vurderes på nytt senest i 2030.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet
