Det kommer fram i en ny rapport Når integrering ikke er nok fra forskningsstiftelsen Fafo.
Forskerne Uzair Ahmed og Jon Horgen Friberg har snakket med unge voksne med innvandrerbakgrunn.
De har høy utdanning og har kommet inn i jobber og miljøer der mange har god utdanning og god økonomi.
Likevel forteller flere om rasisme og forskjellsbehandling.
Det kan handle om hudfarge, religion eller hvilken familie og bakgrunn de har.
Utdanning betyr ikke alltid at man føler seg godtatt
Forskerne ville finne ut hvorfor personer med høy utdanning ofte forteller om mer diskriminering enn andre grupper.
En mulig forklaring er at de forventer å bli behandlet på samme måte som andre.
Når de har tatt utdanning, fått jobb og deltar mye i samfunnet, kan det også bli lettere å se når de blir behandlet annerledes.
– Du kan ha utdanning og jobb, men fortsatt føle at du ikke blir behandlet som en likeverdig del av samfunnet.
Forskerne mener derfor at flere meldinger om diskriminering ikke nødvendigvis betyr at integreringen har blitt dårligere.
Det kan også bety at flere kjenner rettighetene sine og forventer å bli behandlet likt.
Noen opplever at de fortsatt må bevise seg
Rapporten viser at noen av de unge opplever at bakgrunnen deres fortsatt blir viktig i møte med andre mennesker.
De kan føle at de må forklare hvem de er eller bevise at de hører til i Norge.
Noen forteller også at høy utdanning gjør det lettere å si fra når de opplever urett.
De kjenner bedre til rettighetene sine og har lettere for å sette ord på det som skjer.
Gjelder ikke alle
Rapporten bygger på intervjuer med et begrenset antall personer.
Derfor kan forskerne ikke si at alle høyt utdannede personer med innvandrerbakgrunn har de samme erfaringene.
Studien viser først og fremst hvordan noen unge voksne selv opplever rasisme, forskjellsbehandling og det å høre til i Norge.
Rapporten ble publisert 12. august 2026 og er laget på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
