Mange offentlige tjenester i Norge finnes på nettet. For å bruke enkelte tjenester må du logge inn med BankID eller en annen godkjent elektronisk ID. Men ikke alle kan få en slik ID.
Noen oppfyller ikke kravene fra selskapene som tilbyr disse løsningene. Det betyr at de kan bli stengt ute fra viktige tjenester som Helsenorge og Nav. Dette skriver Sivilombudet i en uttalelse fra 9. november 2026.
Staten har ikke gjort nok
Sivilombudet undersøker om offentlige myndigheter følger lover og regler. Nå kritiserer de Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Departementet har ansvar for ID-porten. Det er en felles løsning for å logge inn på offentlige nettsider.
Sivilombudet mener at departementet ikke har undersøkt problemene godt nok. Problemene har vært kjent lenge.
Likevel har staten ikke gjort nok for å finne ut hvordan personer uten godkjent elektronisk ID kan få tilgang til tjenestene.
Sivilombud Hanne Harlem skriver:
– Etter en samlet vurdering mener Sivilombudet at departementets mangelfulle oppfølging av disse problemene er kritikkverdig og ikke i samsvar med god forvaltningsskikk og hva man må forvente av forvaltningen.
Hva er BankID og MinID?
BankID er en elektronisk ID. Den brukes for å vise hvem du er når du logger inn på nettet.
BankID, Buypass og Commfides er tre løsninger som gir tilgang til tjenester med høye krav til sikkerhet. Disse løsningene tilbys av private selskaper.
MinID er en offentlig løsning. Den gir tilgang til mange tjenester, men har et lavere sikkerhetsnivå. Derfor kan MinID ikke brukes til alle offentlige tjenester.
Kan bli stengt ute fra Nav og Helsenorge
Sivilombudet peker på at personer uten elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå kan bli stengt ute fra tjenester hos Nav og Helsenorge.
Dette kan gjøre det vanskeligere å bruke offentlige tjenester og ta vare på egne rettigheter.
De mener også at staten må undersøke hvordan slike problemer kan løses.
Staten må se på nye løsninger
Sivilombudet ber departementet vurdere tiltak som kan gi flere tilgang til offentlige tjenester.
Målet er at statens løsninger ikke skal gjøre det mye vanskeligere for enkelte grupper å bruke tjenestene.
Departementet må også undersøke konsekvensene av løsningene staten har valgt.
Må svare innen 1. mars 2027
Sivilombudet har bedt departementet om å forklare hvordan kritikken skal følges opp.
Fristen er 1. mars 2027.
Kilde: Sivilombudet
